Aldri mer au-pair

Nå har jeg vært hjemme en tre ukers tid og har tenkt masse og mer på hva jeg skal gjøre og vil gjøre. Jeg vil masse. Men jeg vet også nå at hva jeg ikke vil. Jeg vil aldri mer være au-pair. (liker engentlig ikke å si aldri, så tror jeg endrer det.) Jeg skal ikke være mer au-pair. Sånn. Det vet jeg nå. For jeg har hatt det så fint her i Norge, på Verdal med familie og jobb at det ikke frister å reise så langt bort fra det. Jeg har mista lysten, noe som kanskje er litt synd, men kanskje kommer Italia-lysten tilbake senere og da er det alltids noe annet jeg an finne på der nede.

Jeg jobber nå på pizzeria som servitør og synes det er kjempegøy og det er så herlig å ha det gøy. Dagene blir mye lettere og alt føles bra. Samtidig prøver jeg å hjelpe mor og far på reklamefirmaet deres, slik at deres hverdag blir bittelitt enklere (jeg kan nå i hvertfall tro det).

Lite har skjedd siden jeg kom hjem egentlig, men det kjennes ut som jeg har vært her en evighet. I helga var jeg hos Marita, sammen med Ida og Silje. Vi spiste scampi og blåskjell og drakk vin. Morsom kveld med mye mimring fra barneåra. Jeg syntes det var spesielt gøy fordi jeg eier ikke minne, men Ida og Marita huska masse. Veldig gøy!

Bloggingen tror jeg forresten jeg legger på is fra nå av, men kanskje jeg finner på å lage en ny en?
Vi venter i spenning!
Hade