Dævven

Beklager språkbruken
men altså, det var internett her. Jeg er i himmelen. Neida, er i Casole (trodde det var Lamole) utenfor Firenze. Dette er THE vinlageplass. Bor nå på vingården I Fabbri sammen med Susanna, Pietro, Vittorio og Ippolita. Her er jeg omringet av vin-ranker eller vinbusker som jeg ville kalt det, og det er bare herlig. Naturen oppi chianti-classico åsene er helt fantastisk, og dette sier jeg etter å ha sett ut av vinduet liksom. Det er sikkert helt mer sykt nydelig på andre siden av den åsen, eller den der. 


Første møtet med familien Grassi gjorde jeg allerede i februar i år, så jeg visste litt hvem det var jeg skulle treffe i dag. Tok tog fra Pontedera til Firenze (noe jeg har nevnt en del ganger nå, og fikk skyss av svenskene dit da). Venta i over en time i Firenze på at Susanna og barna skulle komme og hente meg. Men det var en fin stund til å sitte å se på alt folket som traska/sprang og mere rundt om på stasjonen. Susanna møter meg med stort smil og kyss på begge kinn (helt vanslig i Italia og jeg liker det!). VI fyller bilen hennes med mine drigre røde kofferter og jeg skviser meg mellom barnesetene. Ippolita og Vittorio var stille i begynnelsen, ikke sjenert, men stille. Og de r så utrloig skjønne med sine mørkebrune øyne og søt latter! Susanna var som sist veldig utadvent, snakker masse og bare rett gjennom kjempehyggelig og god. 


Vi stoppa på vei opp til Casole i Firenze på en meget fin isbar (denne var visst også veldig kjent og gammel) og vi kjøpte oss italiensk is (min første i år)! Så skvisa vi oss inn i bilen igjen (var vel egentlig bare jeg som ble skvist da) og kjørte opp svingete nydelig veier til Casole. Her ble det å lasse inn ting, en rask liten omviskning i det helt enkle, gamle, men sjarmerende huset. Jeg fikk rom helt i toppen sammen med edderkoppene som skremmer vettet av med. Får helt sikkert ikke sove i kveld, men...


Utover det har jeg lekt med barna, gått tur med barna, tatt bilder, spist god middag bestående av penne men ferske tomater fra egen hage og enda mer tomat med mozzarella! Funnet ut at det var internett her og ble utrolig lykkelig, og dermed skypet med familien. 


Phu, håper det ikke ble tull å rot av dette...hater å lese innleggene mine etter at jeg har skrevet dem så tar sjansen på at det ser litt oversiktlig og forståelig ut. 


Gleder meg til en ny dag men enda mer nydelig natur, kule barn og snill mamma og pappa! 


See ya 
l o v e, Andrea               and ps: sikkert mye mer jeg skulle tatt med som er relevant for noen eller for meg værtfall, men har gullfisk-hukommelse!