Nå er det bare litt over en uke til jeg skal sette meg på toget å reise til Firenze. Der skal jeg møte Susanna, min vertsmor, og de to søte barna Ippolita og Vittorio! Er litt usikre på hvor gamle de er, men omtrent 6 og 8 tror jeg. Jeg gleder meg masse, lurer virkelig på hvordan det blir å bo hos en villt fremmed familie? Håper vi kommer overens. Jeg skal gjøre mitt beste værtfall.
Så, den siste tiden har jeg hatt noen spennende utflukter. Jeg va så heldig å fikk kontakt med en svensk familie mamma og pappa traff mens de var her. Lena og Pehr, og datteren Nina på 12. De hadde planlagt å reise til en varmekilde i Saturnia, og jeg fikk være med! Turen dit var ganske lang, tror vi brukte nesten 3 timer. Men vi fikk god til å bli litt kjent med hverandre. Også er det alltid like sjarmerende å kjøre gjennom Italia for det er alltid noe fint å se på. Vi kjørte gjennom en liten by som het Scansano som var en utrolig liten, men søt by som på en måte balanserte på et fjell. Har ingen bilder derifra, men man kan se det på nettet om man søker. Vel framme i Saturnia spiste vi medbrakt lunsj på et lite utsiktspungt, og da kom det første regn og tordenværet på turen min. Det var litt godt og jeg synes alltid det er spennede å høre og se tordenvær likevel om jeg også til tider blir veldig skremt. Etter lunsjen dro vi ned til varmekilden. Det første som møtte oss var en forferdelig lukt, hva den var vet jeg ikke, men god var den langt i fra. Lukten satte seg også fast i klærne mine, så de er i vask! Men stedet var veldig fint, vannet varmt og herlig. Vi bada lenge, jeg måtte stå opp tidligere enn de andre for jeg begynte å se ut som en gammel person under føttene og inni hendene.
Etter badet skulle vi hjem, men svenskene hadde fått anbefalning om å kjøre til en by som het Pitigliano på vei hjem. Så da tok vi turen dit! OG GUD det var vært det! Der var det sykt fint! Tror det må være den peneste Italienske byen jeg har sett. Helt spesiell.
Dette skriver Aschehoug om Pitigliano: En vulkansk høyde - gjennomboret av huler som har vært i bruk fra entruskernes tid - stiger dramatisk opp fra sletten der to elver møtes, og på toppen ligger Pitigliano, et sammensurium av bygninger i milde farger. Denne middelalderbyen var en gang den mektige familien Orsinis eie, og hovedattraksjonen her er da også familiens residens, Palazzo Orsini fra 1500-tallet, der de vakre salene inneholder en flott samling entrustiske funn. Du kan også utforske byens brosteinskledde gater og forlokkede smug, den sentrale piazzaen og festningen fra 1300-tallet, og nyte utsikten mot Monte Amiata. Mitt i byen finner du restene fra en akvedukt fra 1300-tallet, og katedralen har en nydelig barokkfasade fra 1700-tallet og klokketårn fra middelarderen. Pitigliano hadde et blomsrende jødisk miljø frem til annen verdenskrig, og synagogen er et talende minne fra byensk jødiske historie.
Vi fikk ikke mye tid før det ble sent og mørkt og måtte starte turen hjem. Men vi spiste nydelig pizza i en av de fantastiske smale og vakre gatene. Også gikk vi en tur ned til enden av byen, og fikk se de mest sjarmerende smug jeg noensinne har sett! Har tatt en del bilder, men det begynte å bli så mørkt og jeg har ikke noe kamerstativ så bildene ble noe uskarpe...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar