hjemmelengsel

Da har jeg fått hjemmelengsel, lurer på hvor lenge det kommer til å vare. Når jeg får hjemmelengsel er det ganske akutt, og enenste kur er nok egentlig å knipse meg hjem og kose med familie! Når det ikke går begynner jeg å gråte, alt får meg til å begynne å gråte. I dag sto jeg å støk en hau me klær og da var det helt umulig å ikke gråte. Ofte er det musikk som får meg til å gråte og. Jeg husker på folkehøgskolen at det var mange slike perioder med hjemmelengsel og gråting. Da var det mest lille bebis Kristoffer jeg savna. Jeg var så trist for at jeg ikke fikk være sammen med han. Men dette går i bølger så snart er denne gråtinga over for en stund. Tenke det hadde vært godt å reist hjem en tur før jul egentlig, men vet ikke om jeg har råd til det eller om jeg kan få fri. Men akkurat nå hadde jeg trengt det! Når Elisabeth reiser hjem på tirsdag kommer jeg igjen til å få denne hjemlengselen tror jeg, helt sikkert. Gruer meg!

Jeg tenkte på en ting da, hvorfor får jeg hjemlengsel? Er det fordi jeg ikke trives? Hadde jeg andre forventninger? Eller er det bare rett og slett helt normalt at man savner kjente og kjære og gråter over det? Jeg tror kanskje at hjemmelengselen min blir ganske sterk fordi jeg akkurat nå ikke har noen venner her, jeg får ikke til å være meg selv helt, og alt er nytt. Og det er ingen som snakker språket mitt. Osv osv. Nå snart er det tid for å begynne på italienskkurs, så da håper jeg at jeg klarer å treffe andre der som jeg kian henge med, ellers kommer denne tilværeløsen til å bli veldig umulig.

Men så litt trivelige greier. Elisabetha mi kommer i morgen kveld, jeg har satt inn ekstraseng på rommer og det kommer tli å bli så koselig. Vi skal til Venezia på fredag, Bologna på lørdag, og lørdag kveld reiser vi til Firenze for å bo på hotell og gå på byen. Søndag skal vi være i Firenze og mandag blir muligens i Ferrara eller noe. Gleder meg max!! Spise god mat og drikke masse cappucino. Herlig helg, får bare håpe regnet forsvinenr. Vått og litt kjølig her om dagen.

Hei nå