Kristoffer

Da har vi flyttet oss til Ferrara, sykkelbyen der familien bor gjennom vinteren mens ungene går på skole. Jeg har fått eget rom, et ganske stort et, med dør denne gangen! Høyt under taket, noe jeg alltid har drømt, vindu ut mot gata og har utsikt rett inn til naboen! Bor midt i sentrum, byen er ikke stor, men mer enn hva jeg er vant til. Huset er fint, store rom, mye mer komfortabelt.

Har regent og vært bare grått og kjedelig her siden vi kom, men ser ut til å være en fin by likevel. Tok en liten gå-tur rundt i sentrum her i går for å bli litt kjent. Trodde byen skulle være større, men kanskje er det greit at den ikke er så veldig stor? Vet ikke jeg, vi får se hvordan det går.


I dag har jeg felt mine første tårer etter jeg kom hit, kjenner jeg har litt hjemlengsel. Og jeg gråt fordi jeg gruer meg så fælt til Elisabeth skal reise hjem igjen(gråter bare jeg skriver det jo), det kommer til å bli forferdelig! Da blir det tårer da! Men vi skal ha det veldig fint mens hun er her, gleder meg så så så masse. Blir så godt å treffe en person jeg virkelig kjenner og som jeg kan være helt 100% avslappet med og ikke trenger å være redd for å si noe feil eller gjøre noe merkelig! Jeg kan være meg selv. Det blir herlig.

I går hadde den søteste bebien i verden bursdag. Nevøen Kristoffer ble 1 år 14.september. Dette er virkelig en person jeg savner masse, så helt forferdelig å ikke kunne være der på hans første bursdag. Når jeg kommer hjem til jul skal jeg kose masse, masse, masse helt til han blir gul og blå og blir kjempesinna på tante! Skal værtfall klare å gi ham en ordentlig gave, siden det ikke ble noen nå på bursdagen. Når Kristoffer ble født 14.september kunne jeg heller ikke være der å treffe han, for jeg bodde nemlig på Klepp utenfor Stavanger og gikk på folkehøgskole. Men mamma var med på fødsel og holdt meg oppdatert på meldinger hele dagen gjennom, og det var så spennende!! Til slutt kom denne fantastiske skapningen seg ut av søstra mi da, syntes det tok ganske lang tid fra jeg fikk den første meldingen til det første bildet kom! Men herlig var det, å se den røde tjukke klumpen. Da ble et en del tårer og! Jeg hadde med meg bilen til mamma og pappa nedover, så dagen etter fødselen tok jeg den lange turen hjem. Måtte stoppe hos inkel og sove en natt, men med en gang jeg våknet kjørte hjem videre og rett til sykehuset Levanger. Noen jeg har tenkt på tusen ganger etter det første møtet med de nybakte foreldrene og bebien deres er at jeg tror visst jeg glemte å si gratulerer! Det første jeg gjorde da jeg så skapningen va å gå bort til han, også glemte jeg å gratulere! Flaut, vet ikke om de husker det, men jeg tror aldri jeg kommer til å glemme det værtfall.

Så, i dag legger jeg ut bilder fra Kristoffer bebi som jeg er så glad i og sier GRATULERER med din første bursdag(i går) Hipp hurra for deg. Gratulerer også til Ida og Lars, peneste kjæresteparet jeg vet av!