et år ble til to måneder

hva har jeg egentlig gjort?
Dette skjedde.


Jeg bestemte meg for å reise til leiligheten i Santo Pietro for helga og tenke ut ting - skal jeg være her, eller skal jeg ikke være her? Det var spørsmålet. Så jeg begynte å pakke ned litt sommerklær og diverse som jeg ikke lenger trengte i Ferrara og som bare tok plass. Men under pakkingen begynte jeg og å pakke ned ting som ikke skulle være med. Bøker, filmer og etter hver klær. Og plutselig hadde jeg pakket ned hele rommet mitt i mine to kofferter, sekken, veska, kameraveska og beautybagen. Alt skulle med, for jeg hadde bestemte meg for å hjem. Men det merkelige er at jeg gjorde dette før jeg sa noe om det til familien. Men jeg måtte til slutt manne meg og å fortelle til mammaen i huset at jeg ikke ville være der noe mer, jeg ville hjem. Hun tok det hele med stor forståelse, og jeg fikk reise med en gang. Så nå er jeg i Santo Pietro, alene. Veldig rart. Plutselig var mitt år i Italia blitt til to måneder. To måneder med glede, men mer tårer og ensomhet. Gleden følte jeg kun når jeg hadde besøk fra norge egentlig. Jeg trivdes rett og slett ikke med denne familien. Men jeg har prøvd, kanskje ikke hardt nok, å kose meg likevel og glede meg over å være der. Men det fungerte rett og slett ikke. Valget er tatt og jeg skal hjem. Men må tilbake for å si ordentlig hade og for å hente resten av bagasjen. 


Så hva skjer videre, det er det nye spørsmålet. Jeg vil hjem, men samtidig vil jeg veldig gjerne være her. Jeg skal bruke tid framover til å finne på noe nytt og spennende. Lurer på hva det blir. Au-pair er fortsatt en mulighet, må bare finne en mer åpen og hyggelig familie der jeg føler meg ordentlig velkommen og godtatt. 


Ha en fin helg alle sammen. Jeg tror denne helge blir fin for meg og. Ingen tårer.