Begynner å kjenne at temperaturen synker sakte med sikkert her og nå, men sola skinner enda og det er herlig. I dag har jeg planer om å gå tur rundt muren og senere ta på løpeskoa å jogge litt, men da ikke rundt hele muren. Kondisjonen min er på bånn, helt klart. Grunnen til at det alltid blir en tur rundt muren er fordi jeg ikke vet av andre steder å gå tur, innenfor muren er det ingen steder å løpe hvis du ikke foretrekker å løpe blandt biler og folk da, det er ikke min ting værtfall. Og utenfor muren har jeg nesten ikke vært. Så foreløpig er muren the only place to gå tur. Men det er utrolig fint.
Familien her reiste akkurat ut til strandhuset sitt, et hus jeg ikke visste om. Hvorfor har de ikke fortalt meg at de har et strandhus? De skulle ut dit for å stenge før vinteren, så jeg får ikke sett det mens jeg er her mest trolig ikke. Hadde ikke så lyst til å bli med i dag, for jeg har jo lagt planer for min dag allerede! Også er jeg ikke så keen på å sitte mellom to barneseter i baksetet på bilen deres.
Men så en SUPER GLADNYHET til meg da. Til uka kommer MAMMA og HULDA! Tenkt det. Jeg skal treffe mamman min og min pene, kule, morsomme, tannløse søster etter..ja..hvor lang tid er det? Tror det er ca. to måneder, så det skal bli så bra. Men så kommer jo dagen de også må reise tilbake til fantastiske Norge, og da sitter jeg her igjen da. Alene og forlatt. Haha. Neida, men tror nok det blir trist igjen da ja. Og sikkert en del telefonsamtaler til mamma når hun er hjemme igjen. Sikker på at telefonregningen min er verdt like mye som en tur/retur billett til Norge for meg. Æsj.
Her enda en Muse-favoritt
Ha en kul søndag alle sammen, klem fra Andrea
meg
Hulda Kristina
ida
fotograf: pappa
Albertine
1 kommentar:
Tittebø i vakre Italia - du er HELDIG du, som fremdeles har det sånn noenlunde godt og varmt!:-) Her er det bikkjekaldt, det regner vannrett med hagl og sludd iblandet, og det er så vått at ikke en potet har sagt hei til verden ovafor jordskorpa...avlingene drukner! "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær"....HØH! Så bættere finnes det dårlig vær, ja! - allværsjakka mi stønner høylydt og overarbeidet hver gang jeg skal ut en tur. Men man må bare gjøre det beste ut av situasjonen og den generelle tilværelse, så vi fyrer med ved og tenner lys. Varmt i koppen, ull på kroppen, joda, koselig det også. Alt til sin tid.
Så til noe helt annet. Mulig jeg tar feil, men jeg synes det kan virke som om du demotiverer deg selv og undergraver ditt eget pågangsmot innimellom? Nå gleder du deg til å få besøk hjemmefra, men forringer din egen glede ved allerede å grue deg til at de skal dra igjen. Det sa du også da Elisabeth skulle komme... Åh, SOM jeg ønsker for deg at du UFORBEHOLDENT skal gi gleden i deg det store, schvære rommet du og den fortjener! Da tror jeg du får det lettere alt med seg. Vel, det var et høyst dypfølt og velment råd fra ei lita kjerring på Innherred, som ALDIR har vært "ensom innvandrer":-) Klem og gode tanker fra Sol -
Legg inn en kommentar